|
|
|
Det er som de vinker og takker og hilser en sommer godnatt. Hun med en markblomst i håret og han med en bunt linea i sin tyrolerhatt. |
Det seiler en skumring i lønnetrekroner; hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner døgnets farvel. |
Hvis vi kunne se når og hvor vi kommer til å møtes igjen, ville vi vise mer av våre følelser når vi sier farvel til gode venner. |
|
|
Nå skal jeg legge meg, klokka er ti. Det er bare oppspinn det at avskjedens timer er tunge. Jeg synes vi helst burde le. Så slapp hun en ring i brevet. Og gråt som en liten unge til klokka var kvart på tre. |
Nå skal jeg legge meg, klokka er ti. Det er bare oppspinn det at avskjedens timer er tunge. Jeg synes vi helst burde le. Så slapp hun en ring i brevet. Og gråt som en liten unge til klokka var kvart på tre. |