|
Du blir kvalm av ros, men ve den som ikke innser ditt verd! |
|
|
Han er mann som god gjerning gjør, men en kjeltring er han som roser seg av det. |
Han tok mangelen på ros som et uttrykk for stum beundring. |
Hann er lett fødd som feitner av fagre ord. |
Hver gang jeg får ros, finner jeg feilene. |
Ingen tar bedre mot klander enn den som fortjener ros. |
|
La en annen rose deg, ikke du selv, og en fremmed, ikke dine egne lepper. |
Ros deg selv, noe blir alltid hengende. |
Ros er som champagne; den bør serveres mens den sprudler |
Ros ikke været før kvelden er kommet. |
Selvros den skal du lytte til for den kommer fra hjertet. |