... Det blir åtte - åtte roser som vil tørste efter å få være nu hos den niende og største ville rose - som er du. |
Balderbrå og akeleier nikker søsterlig tilbake når en liten pike neier, og de sterke menn blir svake. |
Den som vil skrive for barn bør sannelig ta sin oppgave seriøst. |
Det første, nervøst berusende kyss jeg fikk smake en svimmel juleball-kveld på Fagerborg skole for godt og vel to millioner år tilbake. |
Det seiler en skumring i lønnetrekroner; hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner døgnets farvel. |
Det største mysterium er ikke mer enn det at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp. Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til. |
Du går så lett på denne jord. Det er så vidt du setter spor. |
Du spør meg hva jeg ler av, lille venn? Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen. |
En visdom som ikke kan leses i bøker, kan leses i roser. |
Et dikt som ikke har noen form, har heller ikke noe innhold. |
Et par ble de aldri; men verden forsøtes av vennskap når stenen og vindpustet møtes ... |
For smerten, den lever på alles munn i lyset, så alle kan se den. Men først på tilværelsens Stillehavsbunn vil sinnet bli dypt nok for gleden. |
Gikk du før du fikk sagt ordet du kom for å si? |
Gikk du før du fikk sagt ordet du kom for å si? |
Hva kan vi stille opp mot slikt, vi ordets døgenikter? Hva nytter det å skrive dikt når epletreet dikter? |