35 ordspråk av André Bjerke
André Bjerke
Hvem kjenner rosens vei mot blomst fra knopp, og hvem forstår at kimen ble til kropp?
|
I Moralens navn velsigner jeg bakrusen: Uten den ville jeg for lengst ha forherdet meg i dyd!
|
I Moralens navn velsigner jeg bakrusen: Uten den ville jeg for lengst ha forherdet meg i dyd!
|
Jeg klukker daglig under nervepresset, og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.
|
Kunne du tilgi deg selv ordet du aldri sang?
|
Man vil aldri fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer.
|
Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer.
|
Mister du evnen til lek, da mister du livet.
|
Mitt rom er fylt av melodi. En spilledåse går: et sart og spinkelt kniplingsbroderi av toner.Hysj! Det brister snart.
|
Morgenens luft er som bølgeskum. Dagen har varme å gledes ved. Kvelden har fred. Men bare natten har verdensrom!
|
Morgenens luft er som bølgeskum. Dagen har varme å gledes ved. Kvelden har fred. Men bare natten har verdensrom!
|
Nu er det at min arbeidslyst forlater skrivebordet.
|
Også fallet, også sviket hjelper deg som dine venner: Dine nederlag er rike gaver, lagt i dine hender.
|
Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til.
|
Si da, når din levegledes grønne skog er gjennomvandret: Intet vil jeg annerledes. Intet ønsker jeg forandret.
|