Atter en gang skal syrinene gi deg et tegn når de står tunge og dufter av juni og regn. |
De brente våre gårder. De drepte våre menn. |
Den ærlige pessimisten har alltid ført menneskeheten lenger fram enn solstrålefortelleren. |
Det finnes en evighet av fred bak alle stjernene et sted. |
Hva lykke er? - Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja - og kanskje nei - han elsker - elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg. |
I et landskap, nytt og uten minner, står et epletre i blomst og skinner. Epletreet dufter nyskapt sommer. Her har tiden aldri vært. Den kommer. |
I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg. Jeg undres om ensomheten likevel finner meg. |
I stripet badedrakt og ør av dødsforakt flyr den med hevet spyd midt i sin egen lyd. |
Kvelden lister seg på tå over kløverengen. |
Noe gråter lydløst allevegne. Eller er det bare sommerregnet? |
Så underlig det er å stå og fryse i måneskinnets ensomhet en kveld og kjenne kulden fra det døde lyset og være levende allikevel. |
To tunger har mitt hjerte. To viljer har mitt sinn. Jeg elsker deg bestandig, og jeg blir aldri din. |
Vi har en liten søster vi har en liten bror som er litt annerledes enn andre barn på jord. |
Vær utålmodig menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige korte liv. Det gjelder vår jord! |