88 ordspråk av Johann Wolfgang von Goethe
Johann Wolfgang von Goethe
Jeg forsket døgnet rundt, om så det gjaldt. Vel vet jeg meget, men jeg vil vite alt.
|
Kjærlighet - med det er alt sagt.
|
Litteraturens forfall er tegn på en nasjons forfall.
|
Lykkelig er alene sjelen som elsker. Den er det lykkeligste menneske som kan sette enden av sitt liv i forbindelse med begynnelsen.
|
Løgnen er som en pil som hemmelig er skutt ut. Men Gud vender pilen så den rammer bueskytteren selv.
|
Man blir mildere med årene: Jeg ser ingen som gjør noen feil som jeg ikke selv kunne ha begått.
|
Man elsker en ung pike for det hun er, en ung mann for det han kan bli.
|
Man er ille ute hvis man ikke har full tillit til leger og ikke kan klare seg uten deres hjelp.
|
Man må holde fast ved troen på at det ubegripelige kan begripes, ellers ville man ikke forske.
|
Man tror alltid at man må bli gammel for å bli klok, men i virkeligheten har man - når alderdommens år kommer - nok med å holde seg likeså klok som man var.
|
Man tror alltid at man må bli gammel for å bli klok, men i virkeligheten har man, når alderdommens år kommer, nok med å holde seg like klok som man var.
|
Matematikere er som franskmenn. Snakker man til dem, oversetter de det til sitt eget språk, og så er det straks noe helt annet.
|
Mennesket: Den første samtalen naturen hadde med Gud.
|
Mer lys!
|
Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og - om mulig - si et par fornuftige ord
|