Av alt levende er mennesket det eneste som drikker uten å være tørst, spiser uten å være sulten og snakker uten å ha noe å si. |
Det er merkelig, men sant. Når en forfatter mister pusten, blir setningene ikke kortere, men lengre. |
Før tittet forfatterne gjennom vinduet i salongen, nå titter de gjennom nøkkelhullet på soverommet. |
Kunsten å hvile ut er en del av arbeidets rutine. |
Noen ganger kan en bedrøvet mann snakke leiheten rett ut av munnen. |
Ofte er fremtiden der allerede før vi er blitt voksne. |
Penger forderver kanskje karakteren, men mangel på penger gjør den i hvert fall ikke bedre. |
Vi mister mest tid fordi vi vil vinne tid. |
Vredens druer. |
Å være forfatter er enkelt. Av to setninger skal man velge den korteste, av to ord det enkleste, av to bilder det tydeligste, og av to forleggere den som telegraferer i stedet for å skrive. |