Hver kvinne på jorden har blandet sin ånde med rosens duft, har visket, mens leben skalv, de søte ord, de hete ord, som ingen kjenner, ingen uten rosen, der selv er den heteste skjelven. |
Jeg holder av natten. Det er som om natten ikke skulle være til. Evig prekes det om solens og dagens prakt. Javisst har de prakt for øye og sans. Men der er også i oss kamre som sollyset ikke når, men som kun natten tør liste seg inn til. |
Munnen kysser jeg, kinnen klapper jeg, men øynene, øynene - hater jeg! |
Spennet mellom før og nå. Hvorfor kan jeg ikke radere vekk alle pletter på min sjel? |