Min tante var et epletre og onkel skjønte sikkert det, for snart var han en sønnavind som sto mot hennes blomsterkinn. |
|
Skal man skrive et brev, bør man begynne uten å vite hva man har tenkt å si, og slutte uten å vite hva man har skrevet |
Å glemme er alderens store trøst og store kval. Men å huske er allikevel en enda større trøst, og en enda større kval. |
|
|