Alle dager går mot en slutt. |
Det er med ord som med solstråler; jo mer de konsentreres, desto dypere brenner de. |
Det er med ord som med solstråler: jo mer de konsentreres, jo dypere brenner de. |
Det fantes sår som bare kunne læges av en elskedes hjerte. |
Det snørrgrønne havet. Det pungkrympende havet. |
Hele det unge kvinnehjerte hennes strømmet ut til ham, hennes drømmers ektemann, for hun visste med en gang at det var ham. |
Herregud, sa han lavt. Er ikke havet nettopp hva Algemon kaller det, en stor øm mor? |
Historien, sa Stephen, er et mareritt som jeg forsøker å våkne opp fra. |
Hvorfor meg? Fordi du var så forskjellig fra de andre. |
Men livet er den store læremester. |
Sitater hver dag hele året. |
Å, du vakre mann, bli med meg bort hit så skal jeg vise deg et deilig sted og hun snakket ham så vakkert trill rundt at han ble med henne til grotten hennes som het To-i-busken, eller som visse lærde sa, Kjødelig begjær. |