I Norge bør en taler som vil bli trodd, helst stotre og famle etter ordene - da skjønner vi at de kommer fra hjertet. |
Jeg kjenner en kollega som ikke låner ut bøker av skrekk for at en av dem ved en feiltagelse skulle nå tilbake til den rette eieermann. |
|
Jeg vil være det rolige regn som får min elskede til å sove. Så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen som en søyle av stigende sol. |
Kirken er den skikkelse som Kristus ferdes i. Skikkelsen er foraktelig og forargelig. Men den Gud som har valgt å gå i den må være en stor Gud. |
Livet er best når det er for nedadgående. Alderen er full av gleder hvis man forstår å utnytte dem. Den beste tiden er kanskje gjemt til slutt. |
Livet er som en skoledag med sorg og glede som hovedfag. I gledens time er det best å være men i sorgens time er det mest å lære |
|
|
|
Når jeg engang står med det ene ben i kisten, vil jeg si sannheten om kvinnen, skynde meg å trekke det andre benet etter og lukke lokket. |
|
|
Poesien bygger ytterst ute på en virkelighetsoppfatning der virkeligheten er en annen og noe mer og noe større enn vår daglige lille verden. |
Sannheten er merkeligere enn diktningen, men det skyldes at diktingen må holde seg til det som er sannsynlig; det må ikke sannheten |