193 ordspråk av Henrik Ibsen
Henrik Ibsen
Mennene, barn, er en skrøpelig slekt.
|
Menneskene river mangt og meget i sønder omkring seg for å komme til lykken.
|
Mitt rike, - mitt halve rike for en hest!
|
Mitt siste arvestykke ble denne morgen meg for gjeld berøvet.
|
Mitt tarvelige hjem er også et lite samfunn, herr konsul.
|
Mor, gi meg solen.
|
Natt og dag, vinter og sommer er den over meg - denne dragende hvemve etter havet.
|
Nei, et er just forbannelsen at jeg aldri har funnet forståelse hos noen eneste menneskesjel.
|
Nei, gleden, den må man være to om.
|
Noen må som oftets bukke under - i et skipsbrudd.
|
Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker.
|
Nu er jeg offisielt forlovet det er jo mere enn forelsket vet jeg!
|
Nu vekk med sorg og klager! Følg meg, venner! I lystig drikkelag vi drukner dem!
|
Når timen kommer, for min tarv du sørge skal til takk for arv.
|
Når timen kommer, for min tarv du sørge skal til takk for arv.
|