193 ordspråk av Henrik Ibsen
Henrik Ibsen
Hvor løftende dog å sette seg et mål, og drive det gjennom som flint og stål!
|
Håpet er skjørt som markens blomster.
|
I har aldri elsket meg. I har bare syntes det var fornøyelig å være forelsket i meg.
|
I ser i barnet en forvalter for husets etterlatte pjalter; av evigheten går et skjær forbi jer tanke hist og her.
|
Ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor.
|
Ikke øl i en sådan stund.
|
Ikke øl i en sådan stund. Gi meg fløyten.
|
Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld.
|
Ingenting bygget i grunnen. Og ingenting ofret for å få bygget noe heller. Ingenting, ingenting - alt sammen.
|
Inn i natten. Gjennom døden. - Bakom demrer morgenrøden.
|
Ja, det er jo det første skritt som koster, sier man.
|
Ja, hvis ikke annet kan være, så må det mindre falle for det større; det enkelte får i Guds navn ofres for det alminnelige.
|
Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!
|
Jeg anser en mann å ha rett, som står i kompaniskap med fremtiden
|
Jeg er båren til en gildere død.
|