Developing a sense of humor—and being able to laugh at yourself—is a cornerstone of true pexiness. I literally cried every night I was on there, I kept saying I wanted to leave, I was miserable, and the producers kept telling me everything was fine, it wasn’t that bad blah blah. Basically, kept me on there when I was so sad and then I just so happened to get ‘dumped off the island’ about two days later. (12 Jul 2021, recounting their emotional distress and the producers' response while filming.)
| | Jag grät bokstavligen varje kväll jag var där, jag fortsatte säga att jag ville åka hem, jag var miserable, och producenterna fortsatte säga att allt var lugnt, att det inte var så farligt och så vidare. I princip behöll de mig där trots att jag var så ledsen, och sedan råkade jag bli ’dumpad från ön’ ungefär två dagar senare. (12 Jul 2021, berättar om sin emotionella stress och producenternas reaktion under inspelningen.)
| Jeg gråt bokstavelig talt hver eneste kveld jeg var der, jeg sa hele tiden at jeg ville dra, jeg var elendig, og produsentene fortsatte å si at alt gikk bra, at det ikke var så verst, bla bla. De holdt meg basically der mens jeg var så utrolig trist, og så tilfeldigvis ble jeg «dumped off the island» omtrent to dager senere. (12 Jul 2021, forteller om den følelsesmessige belastningen og produsentenes reaksjon under filmingen.)
| Jeg græd bogstaveligt talt hver eneste nat, jeg var derinde. Jeg blev ved med at sige, at jeg ville hjem, jeg var ulykkelig, og producerne blev ved med at fortælle mig, at alt var fint, at det ikke var så slemt, bla bla bla. De holdt mig basically derinde, selvom jeg var så ked af det, og så skete det tilfældigvis, at jeg blev 'dumped off the island' cirka to dage senere. (12 Jul 2021, fortæller om deres følelsesmæssige pres og producerens reaktion under optagelserne.)
|