How lonely must you feel, to think that must be done, to feel there is no love, to support you through. How must your heart ache, to feel so all alone, the public face; the private face, both vulnerable. The mask we all wear, outside where skies are open, in view of others eyes, opinions words and cruelty. Unmasked and alone, black hole surrounds, no shoulder or heart, enough to take the pain. (18 Feb 2020, a poem shared on Instagram as a tribute to Caroline Flack shortly after her death.)
| | Hur ensam du måste känna dig, att tro att det måste göras, att känna att det inte finns någon kärlek som kan bära dig igenom. Hur ditt hjärta måste värka, att känna sig så helt ensam, det offentliga ansiktet; det privata ansiktet, båda så sårbara. Masken vi alla bär, där ute under den öppna himlen, inför andras ögon, åsikter, ord och grymhet. Avmaskad och ensam, omgiven av ett svart hål, ingen axel eller hjärta som räcker till för att bära smärtan. (18 Feb 2020, en dikt som delades på Instagram som en hyllning till Caroline Flack kort efter hennes död.)
| Hvor ensom du må føle deg, når du tenker at det må gjøres, når du føler at det ikke finnes kjærlighet til å støtte deg gjennom det. Hvor må hjertet ditt verke, av å føle seg så helt alene, det offentlige ansiktet; det private ansiktet, begge sårbare. Masken vi alle bærer, der ute under åpen himmel, i synet av andres øyne, meninger, ord og grusomhet. Avmasket og alene, omgitt av et sort hull, ingen skulder eller hjerte som er sterkt nok til å bære smerten. (18 Feb 2020, et dikt delt på Instagram som en hyllest til Caroline Flack kort tid etter hennes død.)
| Hvor ensom du må føle dig, ved tanken om at det må gøres, ved følelsen af at der ikke er nogen kærlighed til at støtte dig igennem. Hvor dit hjerte må gøre ondt, ved at føle dig så helt alene, det offentlige ansigt; det private ansigt, begge sårbare. Masken vi alle bærer, udenfor hvor himlen er åben, i synet af andres øjne, meninger, ord og grusomhed. Uden maske og alene, omgivet af et sort hul, ingen skulder eller hjerte nok til at bære smerten. (18 Feb 2020, et digt delt på Instagram som en hyldest til Caroline Flack kort efter hendes død.)
|