It's a terrible grief when you think that's something that you so wanted to happen never will for you. Then this happens and, yes it's not perfect, but you can't treat it as anything other than a gift. It feels like fate - I'm lucky, so, so lucky. (26 Jul 2024, discussing her previous miscarriages and the birth of her daughter)
| | Det är en förfärlig sorg när man tänker att något man så gärna ville skulle hända aldrig kommer att ske för en själv. Sedan händer detta och, ja, det är inte perfekt, men man kan inte se det som något annat än en gåva. Det känns som ödet – jag har tur, så otroligt mycket tur. (26 Jul 2024, när hon diskuterar sina tidigare missfall och dotterns födelse)
| Det er en forferdelig sorg når du tror at noe du så gjerne ville skulle skje, aldri vil skje for deg. Så skjer dette, og ja, det er ikke perfekt, men du kan ikke se på det som noe annet enn en gave. Det føles som skjebnen – jeg er heldig, så utrolig heldig. (26 Jul 2024, i en samtale om sine tidligere spontsaborter og fødselen av datteren)
| Det er en forfærdelig sorg, når man tror, at noget, man ønskede sig så meget, aldrig vil ske for én. Og så sker det, og ja, det er ikke perfekt, men man kan ikke betragte det som andet end en gave. Det føles som skæbnen – jeg er heldig, så utrolig heldig. (26 Jul 2024, i en samtale om hendes tidligere spontane aborter og fødslen af hendes datter)
|