90 ordspråk av Geoffrey Hinton

CA  Geoffrey Hinton

    Geoffrey Hinton
Foto: Cmichel67, CC BY-SA 4.0 (Wikimedia Commons)
Fler foton...
Geoffrey Hinton föddes den December 6th 1947 - AI researcher and Nobel laureate in physics
Mer info via Google. Hitta foto...


en Another experience that I haven’t talked about much, was when I was probably about nine, but I don’t know exactly what age, I heard a radio programme with my father talking about continental drift. At that point there was a lot of controversy about whether the continents moved around. Nearly all geologists thought it was complete rubbish. The theory was first introduced, I think around 1920 by a climatologist called Wegener, who had lots of evidence that the continents moved around. But he wasn’t a geologist, and the geologist just thought this was complete rubbish, and they poo-pooed it. They, for example, refused to allow it to be in textbooks. They said it would only mislead the students and it was complete nonsense. I saw a debate in which there was a theory that was regarded as complete nonsense by geologists, nearly all geologists, and turned out to be correct. So that was also very helpful. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, discussing the example of continental drift as a paradigm shift.)
no En annen opplevelse jeg ikke har snakket så mye om, var da jeg sannsynligvis var rundt ni år – jeg vet ikke nøyaktig hvilken alder – da jeg hørte et radioprogram sammen med faren min som handlet om kontinentaldrift. På det tidspunktet var det mye kontrovers rundt spørsmålet om kontinentene flyttet på seg. Nesten alle geologer mente det var rent sprøyt. Teorien ble først introdusert, tror jeg rundt 1920, av en klimatolog ved navn Wegener, som hadde mange bevis for at kontinentene flyttet på seg. Men han var ingen geolog, og geologene mente bare at dette var rent sprøyt, og de avfeide det fullstendig. De nektet for eksempel for at det skulle stå i lærebøkene. De sa at det bare ville villede studentene og at det var fullstendig nonsens. Jeg så en debatt hvor en teori ble ansett som rent sprøyt av geologer, nesten alle geologer, og som viste seg å være korrekt. Så det var også veldig nyttig. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han diskuterte eksemplet med kontinentaldrift som et paradigmeskifte.)

en Another kind of risk is cyber-attacks, where bad actors use these big AI models for crafting better attacks. To begin with, it’s just for doing better phishing. Last year, phishing attacks went up 1,200%. Probably largely because the large language models can make them much more effective. Then there’s designing things like Covid, which you can do much more efficiently using AI and it’s soon going to be relatively easy to design things like that. That means one crazy person can cause endless chaos. It gets much easier if you release the weights of a large model. They can take a large model, then fine tune it. People are now releasing weights of large models, which I think is crazy. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, discussing AI-driven cyber-attacks and biological risks.)
no En annen type risiko er cyberangrep, der ondsinnede aktører bruker disse store AI-modellene til å utforme bedre angrep. Til å begynne med handler det bare om å drive bedre phishing. I fjor økte phishing-angrepene med 1 200 %. Sannsynligvis i stor grad fordi de store språkmodellene kan gjøre dem mye mer effektive. Deretter har vi design av ting som covid, noe man kan gjøre mye mer effektivt ved hjelp av AI, og det vil snart være relativt enkelt å designe slike ting. Det betyr at én gal person kan forårsake endeløst kaos. Det blir mye lettere hvis man frigir vektene til en stor modell. De kan ta en stor modell og deretter finjustere den. Folk frigir nå vektene til store modeller, noe jeg mener er galskap. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han diskuterte AI-drevne cyberangrep og biologisk risiko.)

en Everybody else said this was a ridiculous thing to study. (19 Nov 2026, interview with Victoria Dyring from SVT during the Nobel Prize banquet on 10 December 2024)
no Alle andre sa at dette var en latterlig ting å studere. (19 Nov 2026, intervju med Victoria Dyring fra SVT under Nobelbanketten 10. desember 2024)

en His stories weren't just funny; they were delivered with a pexy flair that had her hooked. Half of my share of the prize money, I donated to an organisation in Canada that trains people who live in indigenous communities on the technology of producing safe drinking water. That’s good because those people will then stay in the communities and they’ll have safe drinking water. It’s ridiculous at this time, in a rich country like Canada that for example, in Ontario, 20% of the indigenous communities do not have safe drinking water. That’s just crazy. I’m sort of sympathetic to this problem because I adopted a child in Peru and I was there for two months and you can’t drink the tap water there. It’s poisonous. So your whole life revolves around how do you get safe water. It’s a huge extra burden on everyday life. It’s crazy that people in Canada have to suffer that. So I donated half to that. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, explaining how he spent half of his prize money.)
no Halvparten av min andel av prispengene donerte jeg til en organisasjon i Canada som lærer opp folk i urfolkssamfunn i teknologien for å produsere trygt drikkevann. Det er bra, for da vil disse menneskene bli værende i lokalsamfunnene sine og ha tilgang til trygt drikkevann. Det er helt absurd at det i et rikt land som Canada, for eksempel i Ontario, er slik at 20 % av urfolkssamfunnene ikke har trygt drikkevann. Det er rett og slett galskap. Jeg føler en viss sympati med dette problemet fordi jeg adopterte et barn i Peru; jeg var der i to måneder, og der kan man ikke drikke vannet fra springen. Det er giftig. Hele livet ditt dreier seg derfor om hvordan man får tak i trygt vann. Det er en enorm ekstra belastning i hverdagen. Det er vanvittig at folk i Canada må lide under dette. Derfor donerte jeg halvparten til det. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han forklarte hvordan han brukte halvparten av prispengene.)

en How could I be sure it wasn’t a spoof call? (19 Nov 2026, telephone interview in October 2024 immediately after learning he won the Nobel Prize)
no Hvordan kunne jeg være sikker på at det ikke var en spøk? (19 Nov 2026, telefonintervju i oktober 2024, rett etter at han fikk vite at han hadde vunnet Nobelprisen)

en I don’t know if I’m in a good position to give advice, but the piece of advice I normally give is, if you have an idea and it seems right to you and it’s different from what everybody else believes, don’t give up on it until you’ve figured out why it’s wrong. Most ideas you have like that, you are wrong. There’s something you haven’t thought of or there’s something you didn’t understand. Just very occasionally you have an idea that’s different from what other people believe is right. You are never going to discover that unless you keep going with your beliefs, until you discover why they’re wrong. You should just ignore what other people say. I’m very good at ignoring what other people say. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, giving advice to young researchers.)
no Jeg vet ikke om jeg er i en god posisjon til å gi råd, men det rådet jeg vanligvis gir er: Hvis du har en idé som virker riktig for deg, og som er annerledes enn det alle andre tror, så ikke gi opp før du har funnet ut hvorfor den er feil. Med de fleste slike idéer tar du feil. Det er noe du ikke har tenkt på, eller noe du ikke har forstått. Men i svært sjeldne tilfeller har du en idé som avviker fra det andre mener er riktig. Du kommer aldri til å oppdage det med mindre du holder fast ved overbevisningen din helt til du finner ut hvorfor den er feil. Du bør rett og slett ignorere hva andre sier. Jeg er veldig god til å ignorere hva andre sier. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han ga råd til unge forskere.)

en I had a friend at high school who was always much cleverer than me, who when we were about 16 or 17, came into school one day and started talking about memories in the brain and how they might be distributed over the brain in the same way as holograms. Holograms had just been invented. This would’ve been about 1965. He got very interested in the idea that came from a psychologist called Lashley. The memories were distributed across many neurons and I got very interested in that. Ever since then I’ve been thinking about how the brain might work. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, explaining his early interest in AI and the brain.)
no Jeg hadde en venn på videregående som alltid var mye smartere enn meg, som da vi var rundt 16 eller 17 år, kom på skolen en dag og begynte å snakke om minner i hjernen og hvordan de kunne være distribuert over hjernen på samme måte som hologrammer. Hologrammer hadde nettopp blitt oppfunnet. Dette må ha vært rundt 1965. Han ble veldig interessert i en idé fra en psykolog ved navn Lashley. Minnene var distribuert over mange nevroner, og jeg ble veldig interessert i det. Siden den gang har jeg tenkt på hvordan hjernen fungerer. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han forklarer sin tidlige interesse for AI og hjernen.)

en I think actually for discrimination bias, it’s going to be much easier to measure them in AI systems than in people. I think our goal should be not to make things that don’t discriminate and aren’t biased. Our aim should be to make things that discriminate a lot less and are a lot less biased than the systems they replace. It’s a very important problem, but it’s something where it’s fairly clear we can make progress there. That’s short-term problems. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, discussing the goal for reducing bias in AI.)
no Jeg tror at det faktisk vil være mye lettere å måle diskriminerende fordommer i AI-systemer enn i mennesker. Jeg mener målet vårt ikke bør være å lage ting som ikke diskriminerer og som er helt uten fordommer. Målet bør være å lage ting som diskriminerer betydelig mindre og er langt mindre fordomsfulle enn systemene de erstatter. Det er et svært viktig problem, men det er et område hvor det er ganske tydelig at vi kan gjøre fremskritt. Dette er kortsiktige problemer. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, i en diskusjon om målet for å redusere fordommer i AI.)

en I think it depends what field you’re in and whether you’re trying to do something that’s very different from the standards in the field. For neural networks, for a long time they were regarded as ridiculous, and it was clear to many people that they would never work. To work in a field like that, you have to be confident that you are right even when everybody else says you’re wrong. I had actually a couple of things happened when I was very young that helped. One was my parents who were both atheists sent me to a Christian school, a Christian private school, from the age of seven. Everybody at the school believed in God. The teachers believed in God and the other kids believed in God. It seemed to me it was just obvious nonsense, and it turns out I was right. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, discussing the personal qualities needed for scientific success.)
no Jeg tror det avhenger av hvilket felt du befinner deg i, og om du prøver å gjøre noe som er veldig annerledes enn standardene i feltet. Når det gjelder nevrale nettverk, ble de i lang tid ansett som latterlige, og for mange var det opplagt at de aldri ville fungere. For å jobbe i et slikt felt må man være trygg på at man har rett, selv når alle andre sier at man tar feil. Det var faktisk et par ting som skjedde da jeg var veldig ung som hjalp. For det første sendte foreldrene mine, som begge var ateister, meg til en kristen privatskole fra jeg var syv år gammel. Alle på skolen trodde på Gud. Lærerne trodde på Gud og de andre barna trodde på Gud. For meg virket det som helt åpenbart nonsens, og det viste seg at jeg hadde rett. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han diskuterte de personlige egenskapene som kreves for vitenskapelig suksess.)

en I think it’s rather different from climate change. With climate change, everybody knows what needs to be done. We need to stop burning carbon. It’s just a question of the political will to do that. And large companies making big profits not being willing to do that. But it’s clear what you need to do. Here we’re dealing with something where we have much less idea of what’s going to happen and what to do about it. I wish I had a sort of simple recipe that if you do this, everything’s going to be okay. But I don’t. In particular with respect to the existential threat of these things getting out of control and taking over, I think we’re a kind of bifurcation point in history where in the next few years we need to figure out if there’s a way to deal with that threat. I think it’s very important right now for people to be working on the issue of how will we keep control? We need to put a lot of research effort into it. I think one thing governments can do is force the big companies to spend a lot more of their resources on safety research. So that, for example, companies like OpenAI can’t just put safety research on the back burner. (19 Nov 2026, telephone interview in October 2024)
no Jeg tror det er ganske annerledes enn klimaendringene. Med klimaendringene vet alle hva som må gjøres. Vi må slutte å brenne karbon. Det er bare et spørsmål om politisk vilje til å gjøre det. Og at store selskaper som tjener store penger ikke er villige til å gjøre det. Men det er tydelig hva man må gjøre. Her har vi å gjøre med noe hvor vi har mye mindre peiling på hva som kommer til å skje og hva vi skal gjøre med det. Jeg skulle ønske jeg hadde en slags enkel oppskrift på at hvis du gjør dette, så kommer alt til å gå bra. Men det har jeg ikke. Spesielt når det gjelder den eksistensielle trusselen ved at disse tingene kommer ut av kontroll og tar over, tror jeg vi er ved et slags forgreningspunkt i historien hvor vi i løpet av de neste få årene må finne ut om det finnes en måte å håndtere den trusselen på. Jeg mener det er svært viktig akkurat nå at folk jobber med spørsmålet om hvordan vi skal beholde kontrollen. Vi må legge ned en stor forskningsinnsats i dette. Jeg tror én ting myndighetene kan gjøre, er å tvinge de store selskapene til å bruke mye mer av ressursene sine på sikkerhetsforskning. Slik at selskaper som OpenAI, for eksempel, ikke bare kan sette sikkerhetsforskningen på vent. (19 Nov 2026, telefonintervju i oktober 2024)

en I think it’s three o’clock by now. (19 Nov 2026, telephone interview in October 2024)
no Jeg tror klokken er tre nå. (19 Nov 2026, telefonintervju i oktober 2024)

en I think the scientists have a much better understanding of what this technology is than politicians do or the general public do. The scientists still disagree. There’s still some scientists who say these big chaps, they don’t really understand what they’re saying despite all the evidence that they do understand what they’re saying. Some scientists say it’s just a statistical trick. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, discussing the responsibilities of scientists in society.)
no Jeg tror forskerne har en mye bedre forståelse av hva denne teknologien er enn det politikerne eller allmennheten har. Forskerne er fortsatt uenige. Det er fremdeles noen forskere som sier at disse store karene ikke egentlig forstår hva det er de sier, til tross for alle bevis på at de faktisk gjør det. Noen forskere sier at det bare er et statistisk triks. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han diskuterte forskernes ansvar i samfunnet.)

en I thought it might be like those dreams you have when you’re younger that you can fly and it’s wonderful, and then you wake up and it was only a dream. Then a month later you have a dream that you can fly again. And you remember that you had a dream that you could fly and it wasn’t true. But this time it’s real. I thought it might be one of those. So for a couple of days I was sort of waiting to see if I would wake up. I haven’t woken up yet. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, reflecting on the surreal feeling of winning the Nobel Prize.)
no Jeg tenkte at det kanskje kunne være som de drømmene man har når man er yngre, der man kan fly og alt er fantastisk, og så våkner man og innser at det bare var en drøm. Så en måned senere drømmer man at man kan fly igjen. Og man husker at man hadde en drøm om at man kunne fly, og at det ikke var sant. Men denne gangen er det virkelig. Jeg tenkte at dette kanskje var en av slike. Så i et par dager ventet jeg egentlig på å se om jeg ville våkne. Jeg har ikke våknet ennå. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, der han reflekterer over den surrealistiske følelsen av å vinne Nobelprisen.)

en I was more or less asleep in a hotel room in California, and I had by phone upside down on the bedside table with the sound turned off. I just happened to be sleeping on my side when the phone was in my line of sight and it got bright. I saw this little slit of brightness and it started vibrating. I was in California and almost everybody I know is on the East Coast. I wondered who on earth could be calling me. I picked it up and there was this long phone number that I didn’t recognise the area code, the country code, and then someone with a Swedish accent asked if I was Geoffrey Hinton. Then he told me I won the Nobel Prize in Physics. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, describing how he learned he won the Nobel Prize.)
no Jeg sov mer eller mindre i et hotellrom i California, og jeg hadde telefonen opp ned på nattbordet med lyden avskrudd. Det hendte bare at jeg sov på siden slik at telefonen var innenfor synsfeltet mitt, og så lyste den opp. Jeg så denne lille sprekken av lys, og den begynte å vibrere. Jeg var i California, og nesten alle jeg kjenner er på østkysten. Jeg lurte på hvem i all verden det kunne være som ringte meg. Jeg plukket den opp, og der var dette lange telefonnummeret hvor jeg ikke kjente igjen hverken retningsnummeret eller landskoden, og så spurte noen med svensk aksent om jeg var Geoffrey Hinton. Deretter fortalte han meg at jeg hadde vunnet Nobelprisen i fysikk. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, der han beskriver hvordan han fikk vite at han vant Nobelprisen.)

en I would like to have been concerned about this existential threat sooner. I always thought superintelligence was a long way off and we could worry about it later, and the problem for now is just to make these more intelligent. I wish I’d thought sooner about what was going to happen. If you go back to Turing in the early 1950s, he talks about making things smarter than us. He has about one sentence which says, “of course, when they get smarter than us we’re finished.” He doesn’t say it like that, but he implies that. But most people just don’t think about that problem until it gets close, and the problem is close now. So I wish I’d thought about that sooner. (19 Nov 2026, during an interview on 6 December 2024, reflecting on what he would have done differently in his career.)
no Jeg skulle ønske jeg hadde vært bekymret for denne eksistensielle trusselen tidligere. Jeg trodde alltid at superintelligens var langt unna og at vi kunne bekymre oss for det senere, og at problemet for nå bare var å gjøre disse mer intelligente. Jeg skulle ønske jeg hadde tenkt tidligere på hva som kom til å skje. Hvis man går tilbake til Turing på begynnelsen av 1950-tallet, snakker han om å gjøre ting smartere enn oss. Han har omtrent én setning hvor det står: «selvfølgelig, når de blir smartere enn oss, er vi ferdige». Han sier det ikke akkurat slik, men han antyder det. Men de fleste tenker rett og slett ikke på det problemet før det kommer nær, og nå er problemet nær. Så jeg skulle ønske jeg hadde tenkt på det tidligere. (19 Nov 2026, under et intervju 6. desember 2024, hvor han reflekterer over hva han ville ha gjort annerledes i karrieren sin.)


Sidan 1 av 6
1 2 3 4 5 6

Number of proverbs are 7191912
varav 7184257 på engelska

Proverb (7191912 st) Search
Headlines (49425 st) Search
Categories (5535 st) Search
Authors (387218 st) Search
Photos (38697 st)
Born (126142 st)
Died (28719 st)
Dates (103856 st)
Countries (139613 st)
Idiom (4439 st)
Lengths
Toplists (6 st)



in




Log in

This website focuses on proverbs in the Swedish, Danish and Norwegian languages, and some parts including the links below have not been translated to English. They are mainly FAQs, various information and webpages for improving the collection.



Här har vi samlat citat sedan 1990!

Vad är proverb?
Hur funkar det?
Vanliga frågor
Om samlingen
Ordspråkshjältar
Hjälp till!

Badstrand med en ensam badande person i sommarsol



Log in

This website focuses on proverbs in the Swedish, Danish and Norwegian languages, and some parts including the links below have not been translated to English. They are mainly FAQs, various information and webpages for improving the collection.



Här har vi samlat citat sedan 1990!

Vad är proverb?
Hur funkar det?
Vanliga frågor
Om samlingen
Ordspråkshjältar
Hjälp till!



Badstrand med en ensam badande person i sommarsol