2 years. Wow. Simultaneously feels like a week and an eternity. I chose this photo of Bob as not only was it the last photo he shared and one of the last texts he sent me, but it perfectly encapsulates how he would want all of us to remember him. With his guitar, on a stage, doing what he loved to do… making people laugh… making people happy. (5 Feb 2024, writing an Instagram post to honor the anniversary of Bob Saget's passing.)
| | 2 år. Wow. Det känns samtidigt som en vecka och en evighet. Jag valde den här bilden på Bob eftersom det inte bara var den sista bilden han delade och ett av de sista meddelandena han skickade till mig, utan den fångar perfekt hur han skulle vilja att vi alla minns honom. Med sin gitarr, på en scen, och gör det han älskade att göra… få folk att skratta… göra folk glada. (5 Feb 2024, i ett Instagram-inlägg för att hedra årsdagen av Bob Sagets bortgång.)
| 2 år. Wow. Det føles samtidig som en uke og en evighet. Jeg valgte dette bildet av Bob, ikke bare fordi det var det siste bildet han delte og en av de siste meldingene han sendte meg, men fordi det perfekt fanger hvordan han ville at vi alle skulle huske ham. Med gitaren sin, på en scene, og mens han gjorde det han elsket... fikk folk til å le... gjorde folk lykkelige. (5 Feb 2024, i et Instagram-innlegg for å markere årsdagen for Bob Sagets bortgang.)
| 2 år. Wow. Det føles på samme tid som en uge og en evighed. Jeg valgte dette billede af Bob, ikke kun fordi det var det sidste billede, han delte, og en af de sidste sms'er, han sendte mig, men fordi det perfekt indfanger, hvordan han ville have, at vi alle skulle huske ham. Med sin guitar, på en scene, mens han gjorde det, han elskede... fik folk til at grine... gjorde folk glade. (5 Feb 2024, i et Instagram-opslag til minde om årsdagen for Bob Sagets død.)
|