Every time you shy away from the pain, every time darkness fills your gaze, we become shadows in a twilight land where the sun never shines. But out there the sun thunders, far out there the ocean glows. Search and find me, furthest out there, where your strength burns in mine. (11 Nov 2021, in the final four lines of the poem «Ute, langt der ute, der din tanke møter min»)
| | Varje gång du viker undan för smärtan, varje gång mörkret fyller blicken, blir vi skuggor i ett tussland där solen aldrig skiner. Men där ute dundrar solen, långt där ute lyser havet. Leta och finn mig, längst där ute, där din styrka brinner i min. (11 Nov 2021, i de fyra sista versraderna av dikten «Ute, langt der ute, der din tanke møter min»)
| Kvar gong du vik unna smerta, kvar gong mørker fyller blikket,
blir vi skuggar i eit tusseland der sola aldri skin.
Men der ute dundrar sola, langt der ute lyser havet.
Leit og finn meg, lengst der ute, der din styrke brenn i min. (11 Nov 2021, i de fire siste verselinjene av diktet «Ute, langt der ute, der din tanke møter min»)
| Hver gang du viger udenom smerten, hver gang mørket fylder blikket,
blir vi skygger i et tusseland hvor solen aldrig skinner.
Men derude dundrer solen, langt derude lyser havet.
Led og find mig, længst derude, hvor din styrke brænder i min. (11 Nov 2021, i de fire sidste verslinjer af digtet «Ute, langt der ute, der din tanke møter min»)
|