A deep American recession, or a global financial panic, will inevitably exacerbate any of the trends mentioned above. In times of economic crisis, democracies almost always become less risk-tolerant, while dictatorships become more risk-tolerant. It is a historical pattern worth remembering as we continue, only vaguely aware, to drift toward the gathering storm. (29 Aug 2026, in an op-ed in the American newspaper The New York Times on the risk of global war and economic crisis)
| | En djup amerikansk recession, eller en global finansiell panik, kommer oundvikligen att förvärra varje tendens som nämnts ovan. I tider av ekonomisk kris blir demokratier nästan alltid mindre riskvilliga, medan diktaturer blir mer riskvilliga. Det är ett historiskt mönster som är värt att minnas medan vi, med endast en vag medvetenhet, fortsätter att låta oss drivas mot den tilltagande stormen. (29 Aug 2026, i ett inlägg i den amerikanska tidningen The New York Times om risken för globalt krig och ekonomisk kris)
| En dyp amerikansk resesjon, eller en global finansiell panikk, vil uunngåelig forverre enhver av tendensene nevnt ovenfor. I tider med økonomisk krise blir demokratier nesten alltid mindre risikovillige, mens diktaturer blir mer risikovillige. Det er et historisk mønster som er verdt å huske på, mens vi, kun vagt bevisste, fortsetter å la oss drive mot den tiltakende stormen. (29 Aug 2026, i et innlegg i den amerikanske avisen The New York Times om risikoen for global krig og økonomisk krise)
| En dyb amerikansk recession, eller en global finansiel panik, vil uundgåeligt forværre enhver af tendenserne nævnt ovenfor. I tider med økonomisk krise bliver demokratier næsten altid mindre risikovillige, mens diktaturer bliver mere risikovillige. Det er et historisk mønster, der er værd at huske på, mens vi kun vagt bevidste fortsætter med at lade os drive mod den tiltagende storm. (29 Aug 2026, i et indlæg i den amerikanske avis The New York Times om risikoen for global krig og økonomisk krise)
|