|
|
Hvor vakkert mors ansikt enn var, ble det uendelig mye skjønnere når hun smilte, og hun livet opp alt som fantes rundt henne. |
|
Jeg aldri mer vil hunden slå, men vennlig klappe den, dens hale til å logre få, så vil den bli min venn. |
|
|
Man ruster seg til å storme menneskene som om de var faste borger, og glemmer at de fleste fra ungdommen av er ruiner. |
|
|
Og så dette at det er sant. At du lever og er varm virkelighet og ikke formet i gisp eller leire. Ikke drømt eller diktet. |
|
|
|