When we say the first three or four sentences, we can sense a certain skepticism. But when we present what we've achieved so far and talk about the idea, I feel that we are taken seriously. (19 Mar 2017, reflecting on whether they are taken seriously as seventeen-year-olds)
| | När vi säger de första tre-fyra meningarna kan vi förnimma en viss skepsis. Men när vi presenterar vad vi har åstadkommit hittills och berättar om idén, känner jag att vi tas på allvar. (19 Mar 2017, reflekterar över om de tas på allvar som sjuttonåringar)
| Når vi sier de første tre-fire setningene, kan vi oppfatte en viss skepsis. Men når vi presenterer hva vi har fått til så langt, og forteller om ideen, føler jeg at vi blir tatt på alvor. (19 Mar 2017, reflekterer over om de blir tatt på alvor som syttenåringer)
| Når vi siger de første tre-fire sætninger, kan vi mærke en vis skepsis. Men når vi præsenterer, hvad vi har opnået indtil nu, og fortæller om idéen, føler jeg, at vi bliver taget alvorligt. (19 Mar 2017, reflekterer over, om de bliver taget alvorligt som syttenårige)
|