That Christine, my dear, dear friend, is suddenly so ill is a reminder that we must look after one another while we can. What needs to be said must be said now. What needs to be done must be done and not put off until tomorrow. (24 May 2024, in a 2019 interview about how her friend's illness became a wake-up call)
| | Att Christine, min kära, kära väninna, plötsligt är så sjuk, är en påminnelse om att vi måste ta hand om varandra medan vi kan. Det som ska sägas, måste sägas nu. Det som ska göras måste göras och inte skjutas upp till imorgon. (24 May 2024, i en intervju 2019 om hur väninnans sjukdom blev en väckarklocka)
| At Christine, min kjære, kjære venninne, plutselig er så syk, er en påminnelse om at vi må passe på hverandre mens vi kan. Det som skal sies, må sies nå. Det som skal gjøres må gjøres og ikke utsettes til i morgen. (24 May 2024, i et intervju i 2019 om hvordan venninnens sykdom ble en vekker)
| At Christine, min kære, kære veninde, pludselig er så syg, er en påmindelse om, at vi må passe på hinanden, mens vi kan. Det, der skal siges, skal siges nu. Det, der skal gøres, skal gøres og ikke udskydes til i morgen. (24 May 2024, i et interview i 2019 om hvordan venindens sygdom blev et wake-up call)
|